Hjarnø er en liten, lavtliggende øy i Horsens fjord utenfor østkysten av Jylland, og dit kommer man med en kort fergetur fra havnen i Snaptun. Øya er knapt tre kilometer lang og har rundt hundre innbyggere, og den føles som et skritt tilbake til et stillere Danmark, der stråtekte gårder, beitemarker og hekker kanter en håndfull rolige veier. Fraværet av gjennomgangstrafikk gjør den til et paradis for syklister og turgåere: man rekker rundt hele øya på en ettermiddag, med pauser for å se tjeld lete etter mat langs stranden eller seler som hviler på sandbankene ute i fjorden. Øyas største skatt ligger på vestspissen, på den lave holmen Kalvø. Her, mellom vindbøyd gress og åpen himmel, står steinskipene på Hjarnø — gravmonumenter fra jernalder og vikingtid, der steinene er lagt i form av skip, som for å bære de døde over vannet. Forvitret og halvt sunket ned i enga gir de stedet en dyp, elementær følelse av historie. Nyere undersøkelser under vann rundt Kalvø har føyd fiskegjerder og oversvømte boplasser til øyas arkeologiske fortelling. Livet på Hjarnø følger tidevannet og fergas rutetider. En liten kafé og øyas særpregede kirke setter milde punktum for en dag i det fri, mens farvannene rundt lokker kajakkpadlere, fiskere og seilere inn i den beskyttede fjorden. Solnedgangene over fastlandets åser er stillferdig storslåtte, og nattehimmelen, uforstyrret av bylys, er bemerkelsesverdig klar. Liten, men full av stemning, belønner Hjarnø dem som senker tempoet — en grønn stripe land der natur, landbruk og gammel erindring deler den samme lille horisonten.
