Drejø

Drejø er en fredelig, lavtliggende øy i Det Sydfynske Øhav, som ligger i Østersjøen sør for Svendborg utenfor den danske øya Fyn. Med et areal på bare 4,26 kvadratkilometer og kun omkring seksti fastboende er den et av Danmarks roligste og mest uberørte hjørner — et sted der biltrafikken er minimal, der hekker og lyng strekker seg helt ned til stranden, og der livets tempo bestemmes av tidevannet og fergeruten.

Øya besto opprinnelig av to atskilte øyer, Drejø i øst og Skoven ('skogen') i vest, som er forbundet av en smal sandtange kalt Drejet, som øya har fått navnet sitt fra. Dette milde landskapet av strandenger, kystlyng, beitede allmenninger og strender er et tilfluktssted for dyrelivet: Drejø er kjent for sin flokk av sjeldne hvite dådyr, og øyas enger og grunne farvann tiltrekker seg et stort antall hekkende og trekkende fugler, og det er grunnen til at fritidsseilere og naturelskere er så glad i den.

Midt på øya ligger Drejø By, en landsby anlagt i en uvanlig stjerneform rundt kirken. Fram til 1942 var den et av Danmarks best bevarte landsbymiljøer, men på sankthansaften det året, under en varm og tørr sommer, brøt det ut en brann med katastrofale følger. De fleste av mennene var ute på havet og fisket, og i den lyse sommerkvelden oppdaget de ikke flammene; da de vendte tilbake, var det for sent. Brannen fortærte elleve gårder og sju hus og gjorde hundre mennesker hjemløse — en katastrofe som ble verre av at brannsprøytene måtte fraktes over fra Svendborg. Ifølge lokale fortellinger var en uforsiktig tekker skyld i brannen da han banket asken ut av pipen sin. Landsbyen ble gjenoppbygd etter det gamle gateløpet, og i dag danner bindingsverksgårdene og husene igjen en sjarmerende, harmonisk helhet.

Drejø kirke, som overlevde brannen, er øyas mest elskede bygning. Den begynte i 1535 som et enkelt kampesteinskapell reist av tretten lokale bønder og ble opphøyd til selvstendig sognekirke i 1555. Den ble utvidet på begynnelsen av 1600-tallet med et hvelvet kor og et vesttårn, og innvendig kan man fremdeles se en romansk granittdøpefont og en prekestol fra 1620-årene.

Et besøk på Drejø er herlig enkelt og langsomt. Å gå og sykle er den naturlige måten å utforske øya på; stier og stille veier fører gjennom landsbyen, forbi kirken og mølleplassen, ut over lyngheia og langs kysten. Kroen, kjøpmannen og det lille lokalarkivet ønsker gjestene varmt velkommen, og havnen er et livlig møtested om sommeren. Terrenget er flatt og lettgått, selv om landsbygatene er brosteinsbelagte og noen naturstier er ujevne.

Den beste tiden å besøke øya på er fra sein vår til tidlig høst, når fuglelivet er rikest, lyngen blomstrer og fergen går oftest. Du kommer til Drejø med den lille fergen M/F Højestene fra Svendborg, som underveis anløper naboøya Skarø; overfarten tar omkring halvannen time, og i høysommeren er det lurt å bestille plass på forhånd hvis du har med bil.