Sejerø er en langstrakt, vindblåst øy i Kattegat, som bare kan nås med den lille fergen fra Havnsø på Sjællands nordvestkyst. Knapt tolv kilometer lang og sjelden mer enn to kilometer bred er øya et sted der tempoet senker seg straks man går i land. Den eneste egentlige landsbyen, Sejerby, samler en håndfull gamle hus, en kirke, en kjøpmann og spredte feriehus rundt en lun havn. Utenfor byen snor smale veier seg mellom beitende sauer, blomsterenger og gamle frukthager — Sejerø er kjent for kirsebærene sine, og om våren farger blomstringen åsene lyserøde. Kysten er øyas største gave. Lange, grunne sandstrender omkranser sør og øst, varme og trygge for barn, mens landet i nord hever seg til lave klipper og hei ved Kongstrup, der det hvite Sejerø fyr markerer revet som strekker seg ut i sundet. Merkede stier og grusveier gjennomskjærer det indre og innbyr til rolige turer til fots eller på sykkel, med vide utsikter over vannet fra nesten hver bakketopp. Fuglelivet er rikt, og havet omkring trekker sportsfiskere og småbåter til. Det finnes få egentlige severdigheter her, og det er nettopp poenget. Man kommer for roen — for stjerneklare netter uten byens lys, for bading og strandrusling, for den enkle rytmen i et levende øysamfunn. Overnatting er mest feriehus for selvhushold og en liten campingplass, og mye av hverdagen retter seg fortsatt etter fergas ruteplan. Sejerø belønner dem som kommer uten en plan: noen dager med vandring, bading og lyset som skifter over Kattegat, langt fra trafikk og travelhet. Det er en av Danmarks stille avkroker — beskjeden, uforstyrret og stille vakker.
