Livø er en liten, bilfri øy i Limfjorden, i det brede farvannet Løgstør Bredning utenfor kysten av Vesthimmerland nord i Jylland. Øya er knapt tre kilometer lang, men rommer et forbløffende mangfold av landskap på et lite område: sandstrender og leireskrenter langs kysten, tett løvskog, åpne enger og hei som skråner ned mot fjorden. Livø nås med en liten passasjerferge fra Rønbjerg, og på øya ferdes man til fots eller på sykkel, noe som gir Livø sin særegne ro—de høyeste lydene er vind, bølger og fuglesang. Store deler av øya er fredet natur. Den sørlige spissen, Livø Tange, er et reservat der dådyr beiter og tusenvis av trekkfugler raster, mens sel holder til i de grunne vannene rundt. Et økologisk gårdsbruk driver fortsatt øyas fruktbare midte, og produktene selges og serveres lokalt—en jordbrukstradisjon som strekker seg århundrer tilbake. Livø bærer også på en tyngre historie. Fra 1911 til 1961 huset øya Livø-anstalten, der menn som ble regnet som asosiale, ble internert under datidens rasehygieniske politikk—et alvorlig kapittel som i dag minnes i øyas eldre bygninger og formidles gjennom lokal informasjon. I dag er Livø et sted for langsom reise. Merkede stier fører gjennom skogen til utsiktspunkter over fjorden; ved havna finnes et vertshus og enkle fasiliteter, og det er mulig å campe. Turgåere, fuglekikkere, syklister og familier kommer på dagstur eller overnatter for å se lyset skifte over vannet. Uten trafikk, uten trengsel og med et landskap formet av både natur og menneskehender, tilbyr Livø en sjelden følelse av ro like ved det danske fastlandet.
