Lindholm er en liten, lavtliggende øy i Stege Bugt, det grunne farvannet mellom det sørlige Sjælland og øya Møn, nær landsbyen Kalvehave i Vordingborg kommune. Med et areal på knapt 0,7 kvadratkilometer er øya en stille stripe av eng, kratt og strand omgitt av rolig, beskyttet vann – men i nesten et århundre var den et av Danmarks mest lukkede og bevoktede steder. Fra 1926 huset øya Statens veterinære institutt for virusforskning, et høysikkerhetslaboratorium som studerte munn- og klovsyke og andre svært smittsomme dyresykdommer. Fordi disse virusene utgjorde en alvorlig trussel mot dansk husdyrhold, fungerte Lindholm som en streng karantenestasjon: personalet dro over med en egen ferge, dusjet og skiftet klær når de forlot øya, og offentligheten ble holdt helt unna. For generasjoner av lokalbefolkningen langs kysten var øya en gåtefull silhuett man kunne se, men aldri besøke. Forskningsanlegget ble etter hvert avviklet og stengt på slutten av 2010-tallet, da arbeidet flyttet til moderne laboratorier på fastlandet. I 2018 ble Lindholm kortvarig sentrum for en nasjonal debatt da regjeringen foreslo å bruke den tømte øya til å huse avviste asylsøkere; den sterkt kritiserte planen ble skrinlagt i 2019. I dag er Lindholm fortsatt statseid og ikke åpen for vanlige besøkende, og det går ingen turistferge. Øyas interesse er først og fremst historisk og landskapelig: den oppleves best fra kysten rundt Kalvehave og fra båter som passerer gjennom bukta, der dens flate grønne kontur, fuglelivet og de omkringliggende vannene minner om både Møns fredelige kystlandskap og øyas uvanlige, hemmelighetsfulle fortid.
