Farø er en liten, lavtliggende øy i Storstrømmen, farvannet som skiller den store øya Sjælland fra Falster sør i Danmark. Administrativt hører øya til Vordingborg kommune, og i dag er den først og fremst kjent – ikke for sine få gårder og stille jorder – men for det markante ingeniørverket som krysser den. Farøbroene, som åpnet i 1985, fører motorveien E47/E55 – hovedåren sørover mot Lolland, Femernbelt og Tyskland – over øya i to spenn. I nord glir en lang lavbro like over vannet, mens en iøynefallende skråstagbro i sør løfter sin slanke pylon over havet og lar skip passere i seilløpet under. For de fleste reisende ses Farø i fart, en grønn stripe land mellom to store broer, men det er mer å legge merke til om man stopper opp. En rasteplass på øya gir mulighet for en pause, og fra kysten åpner utsikten seg ut over det glitrende vannet mot de skogkledde kystene på Sjælland og Falster. De omkringliggende farvannene og de sivkantede grunnene er rike på fugleliv, og det flate, vindblåste landskapet har den karrige, lysende karakteren som er så typisk for øyriket i det danske sydhavet. Før broene ble bygd, førte Storstrømsbroen i vest all trafikk til Falster; forbindelsen over Farø avlastet den eldre ruten og endret forbindelsene i hele regionen. Når man står her, med trafikkens summing over hodet og måker som kretser over strømmen, kjenner man både den dype roen fra en landlig liten øy og den rastløse bevegelsen i et land som er sydd sammen av broene sine.
